Bionic Bird est à la fois une œuvre de design conçue en France et un drone d’un nouveau genre. Il offre une expérience de vol inédite. Le bio mimétisme est une ingénierie qui tire parti des inventions de la nature. Découvrez ce qui se cache à l'intérieur de Bionic Bird. Depuis les années 60, des millions d’enfants ont joué avec l’oiseau à élastique. On doit ce succès à la famille Van Ruymbeke et Edwin, le cadet. Droner kommer i et utall størrelser og typer. Noen utgaver er fullt ut operasjonelle, og brukes av mange land til en rekke formål. Andre typer er fremdeles på utviklingsstadiet, eller har ikke kommet lengre enn til tegnebrettet. Selv om det er vanskelig å spå hva som kommer til å skje i fremtiden, kan dronene likevel grovt deles inn i noen få hovedtyper. Stridsdroner av typen Reaper og Predator (bildet) er de vanligste våpenbærende dronene i dag.Foto: HO / Reuters De mest kjente og omdiskuterte dronene er de våpenbærende dronene som allerede brukes i konflikter rundt om i verden.

Predator-dronen fikk sin debut under krigen på Balkan på midten av 90-tallet. I dag er den, sammen med den større og kraftigere Reaper-dronen, USAs førstevalg som våpen i krigen mot terror. Disse to dronene har kraftige sensorer og lang utholdenhet. De kan ta høyoppløselige bilder og video, avlytte mobiltelefoner og ikke minst sende laserstyrte raketter og bomber mot fiendtlige mål. Flere ledere i ulike terrornettverk er drept av droner de siste årene, ikke minst fra al-Qaida. Ved tusenårsskiftet hadde USA mindre enn 50 droner. I dag er flere tusen i operativ tjeneste, mange av dem stridsdroner. Allerede i 2009 meldte det amerikanske luftforsvaret at de utdannet flere dronepiloter enn ordinære jagerflypiloter. Det norske forsvaret har foreløpig ingen våpenbærende droner. En amerikansk soldat sender ut en Raven observasjonsdrone. Denn typen droner benyttes også av det norske forsvaret.Foto: Todd Pittman / Ap Den vanligste typen droner er de ubevæpnede som brukes til observasjon i strid.

Rundt 80 land har i dag slike maskiner, i utallige utgaver. En av de vanligste er Raven-dronen, som også Norge har kjøpt. Disse dronene er små og ofte batteridrevne, og kan fraktes av en enkelt soldat. De kan holde seg i lufta et par timer om gangen, og har en rekkevidde på opptil ti kilometer. Overvåkningsdronene er utstyrt med forskjellige typer kameraer og sensorer som gjør at soldatene kan rekognosere og observere farlige områder uten å risikere sine egne liv. Norske militære styrker har i flere år operert Raven-droner i Afghanistan. Mange spår at dette blir den neste generasjonen jagerfly. Den amerikanske marinen begynte tidligere i år å testfly det ubemannede jagerflyet X-47B.Foto: - / Afp I begynnelsen av 2013 startet den amerikanske marinen de første flyvningene med stealth-dronen X-47B, en nærmest UFO-lignende farkost. Flere slike ubemannede jagerfly er under utvikling blant annet i Russland, Kina og EU, og blir av mange spådd å være fremtiden innen luftkrig.

Denne nye generasjonen droner vil være selvstyrte i mye større grad enn nå, og skal blant annet kunne lette og lande, etterfylle drivstoff i lufta og fly forhåndsprogrammerte oppdrag uten instrukser fra bakken eller lufta.parrot ar drone solidworks Flyene vil også automatisk kunne foreta unnvikende manøvre og verne seg hvis de blir angrepet. black ops 2 drone de maxisDenne typen fly vil, i tillegg til kamera og sensorer, bli utstyrt med samme typer våpen som dagens bemannede jagerfly.ar drone parrot usato Norge har foreløpig sagt nei til ubemannede kampfly, og skal satse på det bemannede F-35 Lightning II.ar drone 2 verbinden

For politi og redningstjenester åpner ubemannede fly og helikoptre enorme muligheter. Politiet i USA bruker i dag droner av denne typen, Dragonflyer X6, til overvåking og spaning.Foto: STAFF / Reuters Sivile droner kommer i en mengde former og størrelser. parrot ar drone sklepDe fleste er forholdsvis billige, med begrenset operasjonstid og rekkevidde.parrot ar drone norge Dronene som brukes av politi og redningstjenesten er som oftest utstyrt med enkle kameraer og sensorer som kan se i tåke eller mørke. Maskinene kan også, avhengig av oppdrag, utstyres med andre typer instrumenter - for eksempel til å måle temperatur eller radioaktivitet. Nye og større typer er på trappene, og tanken er at de skal utstyres med ikke-dødelige våpen som tåregass og gummikuler. Fordelene med slike maskiner er at de er både billigere og raskere å få i lufta enn vanlige helikoptre.

Dronene har vist sin nytte i alt fra søk og redning til etterforskning av drapssaker. I Norge eksperimenterer både politi og redningsvesen med denne typen teknologi. Det har vokst frem et stort marked for kommersielle droner, som dette Parrot AR som kan styres med en telefon eller et nettbrett.Foto: Miguel Villagran / Getty Images Etter hvert som prisen på teknologien har sunket, har droner blitt tatt i bruk av vanlige privatpersoner og firmaer. De enkleste dronene er tilgjengelige for noen få hundrelapper og kan styres med telefon eller nettbrett. Eiendomsmeglere har allerede begynt å bruke droner til fotografering av hus. Mediene bruker dem på en rekke områder, fra å dekke sports-arrangementer til å rapportere fra krig og naturkatastrofer. I USA har enkelte til og med begynt å eksperimentere med å bruke droner til å levere mat. Kommersiell og sivil bruk av droner er foreløpig begrenset av en rekke krav til luftfartssikkerhet og personvern, men mange land er i gang med å åpne luftrommet for denne typen virksomhet.

I Norge bruker en rekke kommersielle foretak og forskningsinstitusjoner allerede droner. Den eksperimentelle dronen Falcon HTV vil bli mange ganger raskere enn dagens jagerfly. Målet er å kunne angripe mål over hele kloden innen en time. I 2011 slo den soldrevne Zephyr-dronen den internasjonale rekorden for sammenhengende flygning. Da hadde den vært på vingene i over 336 timer uten å fylle drivstoff. Zephyr kan i teorien overvåke enorme områder til en hundredel av prisen for å drifte en satellitt. Lignende farkoster vil kunne bli brukt til overvåkning, forskning og kommunikasjon etter hvert som teknologien utvikler seg. Ett av de uttalte målene til det amerikanske forsvaret, er å kunne nå et hvilket som helst mål på kloden i løpet av en time. For å klare dette, har de begynt å forske på supersoniske droner som kan fly mange ganger raskere enn dagens krigsfly. I 2011 klarte den eksperimentelle dronen Falcon HTV å oppnå en hastighet på over 20 000 kilometer i timen, før den styrtet i havet.